Hva er egentlig crowdfunding?

Crowdfunding, også kalt folkefinansiering på norsk, er blitt svært mye omtalt det siste året, men hva er det egentlig og hva kan det brukes til?

Monner - hva er egentlig crowdfunding?

I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å fjerne noen av misforståelsene omkring crowdfunding, forklare forskjellen på ulike former for crowdfunding, vise eksempler på aktører innen hver kategori og ikke minst slå fast at det ikke bare handler om startups!

Er du interessert i å diskutere crowdfunding nærmere? Besøk Nordic Crowdfunding gruppen på Facebook!

Av Jarle Holm, CEO & Co-founder i Monner | Publisert 5.10.2017

Det finnes 4 ulike former for crowdfunding:

  1. Lånebasert crowdfunding
  2. Aksjebasert crowdfunding
  3. Belønningsbasert crowdfunding
  4. Donasjonsbasert

De ulike formene har ulike egenskaper og passer derfor til forskjellige typer prosjekter og bedrifter i ulike faser. La oss se litt nærmere på hver enkelt form for crowdfunding.

1. Lånebasert crowdfunding

Aksjebasert Crowdfunding

Mange bedrifter opplever at de har problemer med å få finansiering fra banken sin. Årsaken er at bankene ofte krever sikkerhet for å gi lån til en bedrift. Denne sikkerheten består typisk av å ta pant i bedriftseiers private bolig. En undersøkelse Monner har utført viser at 85% av alle lån til små bedrifter er sikret i fast eiendom utenfor bedriften. Det er mange bedriftseiere som ikke har anledning til å stille en slik sikkerhet med det resultat at de ikke får lån fra banken.

Lånebasert-crowdfunding er meget godt egnet til å adressere akkurat disse i vekstfasen fordi denne finansieringsformen henvender seg til personer og lokalsamfunn for å låne penger.
I tillegg til å vurdere sikkerhet og bedriftens økonomi, kan privatpersoner og lokalsamfunnet ta hensyn til andre faktorer. Det kan være at de kjenner personene bak bedriften eller at de kjenner produktene eller tjenestene selskapet leverer. De har rett og slett anledning til å vurdere flere faktorer enn det en bank har anledning til med sin kredittmodell.

I Storbritannia har Funding Circle blitt en betydelig aktør. Investorene på Funding Circle investerer månedlig mer enn en milliard kroner i lån til små og mellomstore bedrifter. Per i dag har de lånt mer enn 2,7 milliarder GBP til over 28 tusen bedrifter. Den statlige British Business Bank, har allokert 500 millioner kroner for å investere i lån til britiske små bedrifter via Funding Circles plattform.
Dette kan være en spennende måte å effektivisere Innovasjon Norges lån til norske bedrifter.
2017 tegner til å bli det året hvor lånebasert-crowdfunding virkelig blir tilgjengelig i Norge.

Monner lanserte i januar 2018. Vi har et sterkt fokus på å finansiere små og mellomstore bedrifter sin vekst. Vi hjelper bedriftene til å benytte lånet både for å skape vekst og som en plattform for å bygge en tett relasjon til personer som har en reell interesse i at bedriften lykkes. En annen aktør som jobber med et lignende tilbud er FundingPartner. De har også fokus på å tilby investorer god avkastning og bedrifter finansiering.

De tre crowdfunding-formene beskrevet nedenfor har en ting felles. De er alle best egnet til selskaper tidlig i sin utvikling. For unge selskaper og selskaper som har behov for mer kapital enn kontantstrøm fra organisk vekst er spesielt aksjebasert-crowdfunding meget godt egnet som finansieringsform. De aller fleste norske selskaper er derimot i en litt annen situasjon. De er små og mellomstore selskaper med en etablert drift og har behov for kapital for å videreutvikle virksomheten sin. Mer enn 90% av norske arbeidstakere er ansatt i små og mellomstore bedrifter. Det er disse bedriftene sin vekst og utvikling som er nøkkelen til omstilling og videre vekst i et Norge etter oljealderen.

 

2. Aksjebasert crowdfundingAksjebasert Crowdfunding

Oslo Børs er i prinsippet en aksjebasert crowdfunding-plattform, men for å bli notert på Oslo Børs (og andre tilsvarende markedsplasser) må selskapet være godt etablert og en notering innebærer en betydelig kostnad. Aksjebasert-crowdfunding gjør det mulig å invitere små investorer til å investere direkte i oppstarts- og vekstselskaper ved å tegne seg i en emisjon.

Først litt om aksjeselskaper og eierskap i disse. Aksjeselskaper er eid av personer og bedrifter som eier andeler (aksjer) i selskapet. Når en bedrift trenger mer kapital for å vokse eller investere i produktutvikling kan selskapet velge å utstede nye aksjer som de tilbyr til eksisterende og nye eiere. Selskapet setter en verdi på hver enkelt aksje og lager et prospekt som begrunner hvorfor aksjene er verdt det bedriften ber om. Så tilbyr de disse til potensielle investorer.

En aksjebasert crowdfunding-plattform gjør det mulig for bedrifter å nå ut til et stort antall mulige investorer ved at prospektet deres blir digitalt tilgjengelig på plattformen. Ved å bruke video og bilder i tillegg til tekst og finansiell informasjon er det også mye enklere å kommunisere hvem de er og hva bedriften skal bruke pengene til. Aksjebasert-crowdfunding er blitt en meget populær måte for bedrifter å hente kapital. Det er relativt rimelig, det skaper stort engasjement og oppmerksomhet, og investorene blir ofte også kunder og støttespillere. For investorer er dette en veldig spennende og engasjerende form for investering. Investorene kommer ofte veldig tett på bedriftene og man blir ofte involvert i selskapets utvikling.

BrewDog, et stort skotsk bryggeri, er verdenskjent for sin bruk av aksjebasert-crowdfunding. Deres generalforsamlinger er for eksempel en ølfestival. De har skapt et lojalitetsprogram sammen med sine investorer. Da BrewDog sist hentet penger for vekst i USA lovet de å etablere en BrewDog pub i alle byer med mer enn 1000 investorer.

Når det er sagt så er det viktig for bedrifter som vurderer å hente inn kapital ved hjelp av aksjebasert-crowdfunding å være klar over to ting:

  1. Når man utsteder aksjer reduserer man eierskapet til eksisterende aksjonærer. Det vil si at eksisterende aksjonærer blir utvannet.
  2. Dersom man senere planlegger å hente kapital fra venture-fond eller fra andre mer profesjonelle aktører er det ofte sett på som negativt å ha mange små aksjonærer, som man typisk får gjennom aksjebasert-crowdfunding, fordi det betyr mer administrasjon i forbindelse med generalforsamlinger osv.

For investorer er det viktig å være klar over at aksjeeierskap ikke gir noen garanti for avkastning. Det kan også være veldig vanskelig å selge aksjer kjøpt via en crowdfunding-kampanje siden det ikke finnes et etablert marked for å kjøpe og selge. Selskapene som henter penger via aksjebasert-crowdfunding er ofte i en tidlig fase og er avhengig av å hente inn kapital. Det er derfor mange av disse selskapene som ikke klarer seg. Men de som klarer seg og enten vokser seg store eller blir kjøpt opp vil typisk gi investorene en meget god avkastning. Hovedregelen også her bør være at man ikke investerer mer enn man har råd til å tape.

I Norge er Invesdor den største aktøren. De har bistått noen norske selskaper med å hente inn kapital. Crowdcube er den største aksjebaserte crowdfunding-plattformen i Europa. De har per idag bistått 578 selskaper med å hente til sammen mer enn 3,5 milliarder kroner.

 

3. Belønningsbasert crowdfundingBelønningsbasert crowdfunding

Belønningsbasert crowdfunding er en flott måte å få finansiert et nytt produkt. Finansieringen skjer ved at produsenten beskriver produktet og viser frem en prototype, som for eksempel en ny drone. Dersom kunden forhåndsbestiller produktet og dermed tilfører bedriften nok penger til at de kan finansiere produksjonen får man gjerne en ekstra god rabatt eller en spesiell utgave av produktet. Resultatet av en vellykket kampanje er at produsenten får verifisert at det er et marked for produktet og får forhåndssolgt nok til å kunne finansiere produksjonen. Det finnes mange eksempler på nye og spennende produkter som er blitt til ved hjelp av en belønningsbasert crowdfunding-kampanje. Den største kampanjen i Europa i 2016 var Remarkable. Remarkable er et norsk oppstartsselskap som ønsket å skape en digital notatbok som føles som å skrive på papir. Det viste seg at det var veldig mange i verden som savnet akkurat det og Remarkable forhåndssolgte digitale notatbøker for mer enn 100 millioner kroner i løpet av noen hektiske uker i slutten av fjoråret. Notatbøkene blir i disse dager levert til kundene altså mer en 10 måneder etter kundene betalte. Remarkable er et godt eksempel på et produkt som ble en suksess ved hjelp av crowdfunding.

De største og mest kjente belønningsbaserte crowdfunding plattformene er Kickstarter og IndieGoGo. I tillegg tilbyr både Bidra og Sparebank 1 Gruppens Spleis mulighet for belønningsbasert crowdfunding. Nylig har også DNB lansert Startskudd. Dette er en belønningsbasert crowdfunding plattform spesielt fokusert på å hjelpe oppstartsbedrifter til å hente kapital ved forhåndssalg av produktene.

Dessverre er det ikke bare fordeler med belønningsbasert crowdfunding. Siden konseptet baserer seg på forhåndssalg av produkter til forbrukere er det mange gode prosjekter som denne finansieringsformen ikke passer for. Rett og slett fordi bedriften ikke selger et produkt eller ikke selger til forbrukere. I tillegg er det viktig å huske at siden kundene ofte kjøper produktet mens det fortsatt er en prototype er det en risiko for at det viser seg at produksjonen blir mer kompleks og dyrere enn antatt og at det dermed ender med at produktet aldri blir levert. I verste fall vil da beløpet kundene har innbetalt være tapt. Det er derfor viktig at man er klar over denne risikoen og vurderer nøye troverdigheten til produktet og selskapet bak. Dersom det ser ut til å være for godt til å være sant, er det ofte akkurat det.

 

4. Donasjonsbasert crowdfunding

Donasjonsbasert crowdfunding

Donasjonsbasert crowdfunding er en meget effektiv måte for folk å støtte et godt formål. Det kan for eksempel være en innsamlingsaksjon for å lage en tursti i et nabolag. Noen ildsjeler lager et crowdfunding prosjekt og så kan alle som ønsker seg en tursti støtte formålet ved å gi litt penger etter egen evne. Det kan også være for å støtte en person som trenger hjelp i en eller annen form eller for eksempel å bidra til en korpstur. Det sentrale punktet er at donasjonsbasert crowdfunding handler om å støtte en god sak uten at man får noe man kan ta eierskap til tilbake.

Det har det siste året dukket opp et par plattformer for donasjonsbasert crowdfunding i Norge. De to største i Norge er Bidra og Spleis.

Crowdfunding er en spennende og engasjerende måte for personer å investere i bedrifter og ideer de liker. Som finansieringsform er den godt egnet til å tilføre kapital til selskaper helt i starten ved hjelp av belønning og aksjebaserte alternativer. For senere vekstfaser er lånebasert-crowdfunding meget godt egnet siden den tilfører kapital samtidig som den ivaretar bedrifteierenes eierinteresser og bygger et nettverk av støttespillere i form av investorer.

 

“Nå er det endelig muligheter for å tjene penger på crowdfunding i Norge også!”
Eivind Berg, ekspert på sparing og personlig økonomi

 

Eivind Berg har skrevet en meget bra artikkel om crowdfunding som investeringsform. Den er verdt å lese om du ønsker å lære mer om crowdfunding, spesielt fra et investeringsperspektiv.

FAKTA OM MONNER


Monner er en digital plattform som setter penger i arbeid. Vi kobler folk som har tilgjengelig kapital, direkte med bedrifter som trenger penger for å vokse.

Vi demokratiserer etablerte finansieringsmodeller, og gjør det enkelt for alle å engasjere seg i verdiskapning.

Monner tilbyr bedrifter å søke om lån gjennom crowdfunding, en ny mulighet for finansiering, med konkurransedyktige betingelser – både for deg som vil investere og for bedrifter som trenger finansiering.
Les mer om Monner

Fortsett diskusjonen i Nordic Crowdfunding gruppen på Facebook!